Hvor kommer stresset egentlig fra?
«“Your body cannot heal if it thinks it’s under threat.”»
Når man hører ordet stress, tenker mange på jobb, bekymringer, tidsfrister og en travel hverdag. Stress blir gjerne sett på som problemet som må løses. Men stress er ikke nødvendigvis hele problemet. Noen ganger kan stress også være et symptom.
Kroppen reagerer ikke bare på det som skjer rundt oss eller på det vi tenker på. Den reagerer også på det som skjer inne i kroppen. Dårlig søvn, smerter, inflammasjon, infeksjoner, ustabilt blodsukker, problemer i tarmen eller mangel på viktige næringsstoffer kan være belastninger som kroppen må håndtere. Nervesystemet kan da øke beredskapen som en del av kroppens respons. Stress kan derfor være flere ting samtidig.
Stress kan være en årsak. Langvarig psykisk stress kan påvirke søvn, fordøyelse, metabolisme, hormoner og immunforsvar.
Stress kan være en forsterkende faktor. Når kroppen allerede håndterer andre belastninger, kan ytterligere stress gjøre det vanskeligere å finne tilbake til balanse.
Stress kan også være et symptom. Uro, anspenthet, søvnproblemer eller følelsen av å være konstant «på» kan noen ganger være tegn på at kroppen allerede håndterer en annen fysiologisk eller psykisk belastning.
Dermed blir spørsmålet ikke bare "Hvordan kan jeg redusere stress?", det blir også "Hvorfor er kroppen stresset?"
Et regulert nervesystem er ikke alltid rolig
Kroppen er laget for å håndtere stress. Når noe krever handling, øker aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Pulsen kan stige, oppmerksomheten skjerpes og energi mobiliseres. Når utfordringen er over, skal kroppen kunne skifte tilbake mot hvile, fordøyelse, reparasjon og restitusjon. Et godt regulert nervesystem er derfor ikke et nervesystem som alltid er rolig. Det er et system som kan skifte gir.
Problemet oppstår når kroppen stadig oppfatter at den har en grunn til å være i beredskap, eller når den får for lite anledning til å hente seg inn. Da bør spørsmålet ikke bare være "Hvordan kan nervesystemet roes ned", men også "Hvorfor mener kroppen at den må være på vakt?».
Stress kan komme fra flere steder
Det kan være nyttig å tenke på stress som den samlede belastningen kroppen må håndtere. Det kan være psykisk og emosjonelt stress, som er den stressformen de fleste kjenner igjen. Dette er typisk jobb og tidspress, økonomiske bekymringer, vanskelige konflikter, omsorgsoppgaver, ensomhet, traumer eller, langvarig bekymring eller opplevelse av utrygghet. Dette er reelle belastninger som kan påvirke kroppen. Men de er ikke de eneste.
Kroppen kan også stå i beredskap fordi noe fysisk belaster den, og dette kalles fysiologisk stress. Eksempler på dette kan være dårlig eller for lite søvn, kroniske smerter, infeksjoner, kronisk lavgradig inflammasjon, ustabilt blodsukker og metabolsk belastning, problemer i mage og tarm, mangel på viktige næringsstoffer, hormonelle forstyrrelser, alkohol og andre belastninger. for hard trening i forhold til restitusjon eller langvarig sykdom. En person kan derfor oppleve uro, dårlig søvn, hjertebank eller følelsen av å være konstant «på» selv om livet på papiret ikke virker spesielt stressende. Da kan det være feil å konkludere med at problemet først og fremst er psykisk.
Kan kroppen mangle noe den trenger?
Mangel på viktige næringsstoffer kan også påvirke hvordan kroppen og nervesystemet fungerer. Mineraler og elektrolytter som magnesium, kalium, natrium og kalsium er nødvendige for blant annet normal nerveledning, muskelfunksjon og elektrisk aktivitet i cellene. Også vitaminer og andre næringsstoffer er nødvendige for normal energiomsetning og nervesystemfunksjon. Ved reelle mangler kan symptomer som uro, tretthet, muskelsvakhet, kramper, hjertebank eller søvnproblemer noen ganger oppleves som «stress», selv om en fysiologisk mangel bidrar til symptomene.
Når sjekket du dette hos fastlegen sist? Enkle blodprøver kan avdekke enkelte mangler og andre forhold som kan bidra til symptomene. Ved vedvarende eller uforklarlige plager kan det derfor være fornuftig å undersøke om det finnes fysiologiske årsaker, i stedet for automatisk å konkludere med at problemet bare skyldes stress.
Kroppen snakker med hjernen
En viktig grunn til at fysiologiske belastninger kan påvirke hvordan man føler seg, er at kommunikasjonen mellom hjernen og kroppen går begge veier. Vagusnerven er en viktig kommunikasjonsvei mellom hjernen og de indre organene, blant annet hjertet, lungene og fordøyelsessystemet. En stor del av signalene i vagusnerven går fra kroppen og opp til hjernen, ikke bare fra hjernen og ut til kroppen. I tillegg kommuniserer kroppen gjennom hormoner, immunsignaler og andre deler av nervesystemet.
Hjernen får derfor kontinuerlig informasjon om hva som foregår i kroppen. Dette betyr at tarm, immunsystem, metabolisme, hormoner, hjerne og nervesystem ikke er isolerte systemer. De påvirker hverandre. Langvarig psykisk stress kan påvirke søvn, fordøyelse, hormoner og immunforsvar. Samtidig kan inflammasjon, smerter, dårlig søvn eller problemer i tarmen sende signaler tilbake til hjernen og påvirke nervesystemet. Det kan oppstå selvforsterkende sirkler. Dårlig søvn kan gjøre kroppen mer stressfølsom, samtidig som et aktivert nervesystem gjør det vanskeligere å sove. Stress kan påvirke tarmen, samtidig som signaler fra tarmen og immunsystemet kan påvirke hjernen. Langvarig stress kan påvirke inflammasjonsreguleringen, samtidig som inflammasjon kan påvirke nervesystemet.
Inflammasjon er et godt eksempel
Kronisk lavgradig inflammasjon kan være en vedvarende fysiologisk belastning. Spørsmålet man må stille seg er «Hvorfor finnes det inflammasjon?» I en artikkel fra Nature Medicine kalt Chronic inflammation in the etiology of disease across the life span beskrives en rekke faktorer som gjennom livet kan bidra til kronisk systemisk inflammasjon, blant annet kosthold, fysisk inaktivitet, infeksjoner, psykisk stress og ulike miljøpåvirkninger. Dermed kan årsakskjeden være lengre enn man først tror: Bakomliggende belastning kan gi inflammasjon eller annen fysiologisk forstyrrelse som gir signaler til nervesystemet om økt beredskap. Hvis man bare forsøker å roe nervesystemet, arbeider man da med det siste leddet i kjeden. Det kan være nyttig, men det løser ikke nødvendigvis det som holder systemet aktivert. Dette illustrerer et viktig prinsipp i funksjonell medisin: Ikke bare spør hva som er ute av balanse. Spør også hva som årsaken til ubalansen.
Et samfunn med mye stimulering
Det trenger heller ikke alltid å finnes sykdom eller en bestemt fysiologisk forstyrrelse bak et aktivert nervesystem. Hverdagen har blitt veldig mye mer stimulerende enn før. Telefonen er nesten alltid tilgjengelig. Meldinger, nyheter, sosiale medier, e-post, podkaster, videoer og underholdning gjør det mulig å fylle nesten hvert ledige øyeblikk med informasjon og inntrykk. Dermed blir det også færre naturlige perioder hvor ingenting skjer. En busstur, en kø, en spasertur eller ti minutter på sofaen kan raskt bli fylt med meldinger, scrolling eller spill. Selv det som oppleves som avslapning innebærer ofte fortsatt stimulering. Kroppen trenger ikke bare søvn. Den trenger også perioder med våken hvile og restitusjon. I et samfunn hvor aktivering og stimulering kommer nesten automatisk, kan ro være noe som må prioriteres aktivt.
Hvordan finner man ut hvor stresset kommer fra?
Det finnes sjelden én enkelt test som gir svaret. En bedre tilnærming kan være å kartlegge belastningene systematisk.
1. Start med livet rundt deg
Hvordan er livet akkurat nå? Er det mye jobbpress, bekymring, konflikt, økonomisk stress, omsorgsansvar eller andre vedvarende belastninger? Hvis svaret er ja, er dette reelle belastninger. Men hvis svaret er nei, betyr ikke det nødvendigvis at kroppen ikke er stresset.
2. Se på søvnen
Søvn er et godt sted å begynne fordi dårlig søvn både kan være årsak til og resultat av stress. Sover du lenge nok? Våkner du uthvilt? Er døgnrytmen regelmessig? Våkner du mange ganger gjennom natten? Hvis søvnen er dårlig, blir neste spørsmål: Hvorfor?
3. Se på kroppen
Finnes det tegn på at kroppen har andre belastninger? Det kan være vedvarende smerter, fordøyelsesproblemer, energisvingninger, infeksjoner, inflammasjon, hjertebank, muskelkramper eller andre symptomer. Poenget er ikke å tolke ethvert symptom som en skjult sykdom, men å være åpen for at nervesystemet kan reagere på fysiologiske forhold.
4. Se på ernæring og metabolisme
Består kostholdet av råvarer eller ferdigmat med masse tilsetningsstoffer? Er kostholdet tilstrekkelig og variert? Får tarmbakteriene nok forskjellige plantefiber? Kan det være mangel på viktige næringsstoffer? Når ble relevante blodprøver sist kontrollert? Store svingninger i energi og blodsukker kan også være en fysiologisk belastning. Kosthold, måltidsmønster, fysisk aktivitet og metabolsk helse kan derfor være relevante deler av bildet.
5. Se på tarmen
Tarmen kommuniserer kontinuerlig med hjernen gjennom nervesystemet, immunsystemet og forskjellige signalstoffer. Ved vedvarende fordøyelsesproblemer kan det derfor være relevant å undersøke hva som driver dem, fremfor å betrakte tarmen og nervesystemet som to separate problemer.
6. Se på stimuleringen
Hvor mye av dagen får hjernen faktisk være uten nye inntrykk? Ikke sovende. Ikke foran TV. Ikke med en podkast. Ikke med telefonen. Bare uten krav og stimuli. For noen kan dette være en større manglende del av restitusjonen enn de er klar over.
7. Se etter mønstre
Når blir symptomene bedre eller verre? Hva skjer etter en god natts søvn? På ferie? Etter flere rolige dager? Etter bestemte måltider? Etter trening? Etter mye skjermbruk? Når du er ute i naturen? Slike mønstre beviser ikke årsak, men de kan gi ledetråder om hvilke belastninger som bør undersøkes nærmere.
Hva kan man gjøre?
God regulering handler ikke bare om å roe ned nervesystemet. Det handler også om å finne ut hva som holder kroppen i beredskap, redusere disse belastningene og bygge større kapasitet til å håndtere stress.
En enkel måte å tenke på det er:
1. Finn belastningene
Se på helheten. Psykisk stress, dårlig søvn, smerter, inflammasjon, infeksjoner, tarmproblemer, ustabilt blodsukker, ernæringsmangler, for hard trening og konstant stimulering kan alle bidra. Spør: Hva er det nervesystemet reagerer på?
2. Reduser eller fjern det som driver belastningen
Hvis søvnen er dårlig, undersøk hvorfor. Hvis det finnes inflammasjon, se etter hva som driver den. Hvis kroppen mangler viktige næringsstoffer, finn årsaken og korriger mangelen. Hvis tarmen ikke fungerer som den skal, undersøk hva som ligger bak. Og hvis hverdagen er full av psykisk stress eller konstant stimulering, forsøk å redusere dette.
Målet er ikke bare å dempe kroppens reaksjon, men også å arbeide med det som hindrer kroppen i å fungere som den skal.
3. Gi kroppen regelmessig restitusjon
Søvn, rolig pust, meditasjon, natur, rolige måltider, sosial kontakt, rolig bevegelse og perioder uten telefon, podkast eller andre stimuli kan hjelpe kroppen med å skifte fra beredskap til hvile og restitusjon.
4. Bygg kapasitet gradvis
Kroppen skal ikke skjermes mot all belastning. Fysisk aktivitet og andre kontrollerte stressfaktorer, som kulde eller varme, kan bidra til å bygge stressresiliens når belastningen tilpasses kapasiteten og etterfølges av nok restitusjon.
Begynn forsiktig og øk gradvis. For mye belastning på en kropp som allerede er presset kan bli enda en stressfaktor.
Målet er ikke et liv uten stress
Stress er en normal og nødvendig del av livet. Problemet oppstår når belastningen blir for stor, varer for lenge eller kroppen ikke klarer å finne tilbake til balanse. Målet er derfor ikke å være avslappet hele tiden, men å ha et fleksibelt og robust nervesystem som kan mobilisere når det trengs og skifte tilbake til hvile og restitusjon etterpå. Noen ganger er et stresset nervesystem problemet. Andre ganger er det kroppens respons på et annet problem. Ofte er det begge deler samtidig.
Derfor er kanskje det viktigste spørsmålet ikke bare «Hvordan kan jeg roe ned nervesystemet?», men også «Hva er årsaken til at nervesystemet er skrudd på?».
Kilder:Mark Hyman, What It Really Means to Regulate Your Nervous System—and How to Start, podcast episode 1132.Mark Hyman & Salim Najjar, HRV: The Nervous System Metric Nobody Talks About, podcast episode 1160.Bruce McEwen, Physiology and Neurobiology of Stress and Adaptation: Central Role of the Brain, 2007.Furman et al., Chronic inflammation in the etiology of disease across the life span, Nature Medicine, 2019.Breit et al., Vagus Nerve as Modulator of the Brain–Gut Axis in Psychiatric and Inflammatory Disorders, 2018.
